Om hiphop-musikk

Hiphop er en kulturell retning som oppsto i den fattige og voldelige bydelen The Bronx i New York på midten av 1970-tallet. Det handlet om utøvelse av verbale og kunstneriske uttrykk ute i det offentlige rom. Dette foregikk ofte i en konkurransepreget form, der man helst skulle hevde seg selv.

Afrika Bambaataa regnes av mange som en grunnlegger av hiphop. Han begynte som DJ på ulovlige fester i Bronx hvor han tjuvkoplet strøm fra gatelyktene for å drive lydanleggene. Bambaataa rappet da til musikken sin for at gategjengene skulle gjøre opp seg imellom i rap-battles, i stedet for å slåss eller ta livet av hverandre ute på gata. Dette bidro til å skape en mer positiv sosial kultur hvor mennesker kunne samles rundt den felles musikkinteressen.

Uttrykket hiphop brukes ofte synonymt med hiphop-musikk. “Hip” er slang som refererer til noe som er “i tiden”, og “hop” referer til en hoppende bevegelse på engelsk. Det opprinnelige navnet på musikksjangeren var “b-beat”. Hiphop-musikken går også ofte under benevningen “rap” eller “rap-musikk”.

Elementene i hiphop

Kulturen rundt hiphop-en regnes å bestå av fire elementer. Disse er rap, graffiti, turntablism og breakdance. Noe de fire elementene har til felles, er “battling”. Her er det to eller flere gjenger med én eller flere utøvere som konkurrerer om å være best innen de ulike uttrykksformene. Det er også dem sommener at Beatboxing er et femte glemt element.

Hiphop-filosofen KRS-One har definert forholdet mellom de forskjellige elementene og kulturen som helhet, og sagt det som følger: “Rap er noe du gjør, mens hiphop er noe du lever”. KRS-One har dessuten lagt til gatemote, gatespråk og gate-entreprenørskap på listen over hiphopens elementer. Uttrykkene “b-boy” og “b-girl” blir gjerne brukt om en ungdom som lever og uttrykker hiphop både gjennom stil og holdning.

Den gylne tidsalderen

Tiden fra slutten av 80-tallet til midten av 90-tallet blir regnet som den gylne tidsalderen for den kommersielle hiphop-musikken. Da påvirket og endret hiphop-en store deler av musikkulturen over hele verden. Hiphop-bevegelsen var i utgangspunktet imot både vold og rusmidler, og artistene har også vært opptatte med å beskrive den harde virkeligheten i fattige urbane strøk. Men i senere tid har mye hiphop blitt kritisert for å være volds- og dopsfremmende, sexistisk og rasistisk, samt for en utbredt bruk av banning og stygt språk. Dette har vært mest tydelig mellom såkalt concious- og gangster-rap. Mens selve musikken er hva de fleste forbinder med hiphop, er hiphop-graffitien, klesstilen og break-dansen etter hvert blitt like vanlige fenomener. Ekte ”hiphop-ere” kler seg gjerne i «segge»-bukser, med en kul caps og store T-skjorter eller lignende. Stilen kan virke litt slaskete, men anses å være kul og har i høyeste grad påvirket motebildet. Rappere kjennetegnes også gjerne av å bruke en del slang i dagligtalen også – ikke bare i musikken. For mange blir hiphop-en et konsept som gjerne leves fullt ut, med alt hva dette innebærer.

Hiphop i Norge

Hiphop kom til Norge på 1980-tallet. Siden da har norsk hiphop hatt et eventyrlig gjennombrudd – spesielt de siste årene. Fra å være et undergrunnsfenomen, er kulturen nå nærmest blitt allemannseie. Etterhvert har det dukket opp flere og flere norske rappere spredt over hele landet. I dag finnes det derfor norsk hiphop-musikk på en rekke forskjellige dialekter. Dette gir musikken et spennende og variert uttrykk.

Noen av verdens mest kjente rappere i dag er 50 Cent og Eminem, og noen av Norges mest kjente rappere er Klovner i Kamp, Paperboys, Tungtvann, OnklP og Gatas Parlament

Hiphopen er en musikksjanger og kulturell bevegelse som antakelig er kommet for å bli. Fremtiden vil vise hvilken retning denne sjangeren tar.